Jeg er en skikkelig EU-fanatiker. Det handler ikke egentlig om de politiske avgjørelsene eller hvordan Norge skal finne sin rolle i dette, men alene om en dyp fascinasjon av systemet. Denne fascinasjonen gjorde at jeg i 2018 tilbrakte høstsemesteret som praktikant i Europas hjerte ved Brusselkontoret til Universitetet i Bergen. De tingene jeg erfarte det semesteret er en stor del av grunnen til at jeg sitter hos Leidar i dag.
Lynkurs i EU-systemet
Den første måneden i Brussel var overveldende. Jeg mottok et adgangskort til EU-parlamentet, fikk en kjapp introduksjon av EU-programmene og brukte mer tid i kommisjonens bygninger enn på kontoret. Jeg fikk daglige lynkurs på ulike konferanser i temaer jeg til da ikke visste noe om, og ble bedre og bedre på å innlede en samtale med noen jeg visste jeg kunne lære noe av.
Det var et helt utrolig semester. Ikke bare fordi jeg, som en av få, blir genuint starstruck av å se EU-byråkrater folk flest ikke vet navnet til, men fordi jeg opplevde det langt lettere å komme tettere på politikken i Brussel. Politikken var tilstede over alt, og tilstede for offentligheten. Parlamentarikerne og byråkratiet ønsket samtalene fra offentligheten og var tilstede for å ta dem. De erkjente selv at systemet var stort og uoversiktlig. Med dette utgangspunktet legger EU-systemet til rette for at politikerne, byråkratene og organisasjonene skal være tilstede. Selv for meg som på den tiden var en praktikant med få ukers erfaring i en organisasjon fra utenfor EU-systemet.
De viktige samtalene
Et av mine viktigste møter i Brussel var på en konferanse om bioøkonomi i EU-kommisjonen. Igjen, et lynkurs i et tema jeg ikke visste noe særlig om. Jeg kom i snakk med en dame som representerte en interesseorganisasjon for landbruk i Polen. Møtet endte opp med å bli et jeg husker. Ikke fordi jeg egentlig ble klokere på agrikultur i Polen, men fordi det store engasjementet vi begge hadde for en sak større enn oss selv åpnet opp for noen kreative innspill til begge parter.
Det var her interessen min for kommunikasjon og samfunnskontakt kom på banen. Det ligger noe magisk i det at kaffesamtalen du har med parlamentarikeren og byråkraten i utgangspunktet kan ha like stort potensiale for hva som blir sagt som en offentlig høring. Det ligger noe spesielt i at kaffesamtalen er en lav terskel i det hele tatt.
Når det uoversiktlige gir mening
Etter litt over to måneder i Leidar kjenner jeg på den samme følelsen. Følelsen av å komme et sted hvor man ønsker å lytte til folk. Et sted hvor man ønsker å legge til rette for de gode samtalene. Følelsen av å komme på jobb hver dag og lære noe helt nytt fra menneskene vi samarbeider med.
I Brussel anslås det å være 11.000 offisielle påvirkere i tillegg til de 43.000 i EU-systemet som faktisk skal påvirkes. Et marked som kan se så stort og uoversiktlig ut er faktisk ikke det med de riktige menneskene på laget. Har du en god ide kan du være helt sikker på at Leidar vil gjøre sitt ytterste for at den ideen blir en realitet. Gjennom samarbeid på tvers av team i Leidar er det alltid et ønske om å sammen kunne levere det ytterste på kvalitet. I Leidar gjenkjenner jeg en genuin optimisme om å bidra til noe større enn seg selv. En følelse jeg kjenner igjen fra Brussel.