Bøker som har formet praktikanten det siste året

2020 har vært et vanskelig år. Det mest forfriskende med dette året er vel kanskje at man opplever at man har blitt flinkere til å si ting som de er? Det har vært året for samfunnskritikk, sosiale bevegelser, refleksjoner og gjenopprettelsesknapp. Vi har sett hverandre provosere, demonstrere og mene. Det har i det minste inspirert meg til å åpne opp horisonten min for ny kunnskap og nye meninger. Jeg har kjent på behovet for å la meg inspirere.  

På samme tid er det lengste året i mitt 24 år lange liv snart overstått. Som norsk er jeg privilegert og trygg, men jeg savner venner, familie, å stå tett i rushtrafikken på Østeråsbanen og å spise lunsj med de fine kollegaene mine. Til tider har det nesten føltes som om vi aldri vil se den normale hverdagen igjen. Det beste stedet å lete når håpet er ute – er nettopp ute. Vi ser fram mot et nytt år med gode nyheter, gode samtaler og optimisme. Jeg gleder meg til å bli klokere, til å sette pris på det hverdagslige og til å skape verdi for de rundt meg. Både på kontoret og privat. I høst har jeg lest mer enn noen gang og jeg ønsker derfor å dele noen tips til både faglige og personlige bøker som har hatt stor innvirkning på meg.  

Håper tipsene mine kan gi deg leselyst når vi snart går inn i ett nytt år!  

Agnes Ravatn – Operasjon Sjølvdisiplin  

Denne boken var motivasjonsboosten jeg ikke visste at jeg trengte. Ikke den klassiske selvhjelpsboken til å bli et bedre menneske, men en praktisk guide om evnen til å kunne ta bedre valg for seg selv og bruke tid på det man synes er viktig.  

Sharam Alghasi, Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen – Hvem er «vi» nå?: medier og minoriteter i Norge  

Denne boken handler om identitet og tilhørighet. Gjennom boken analyseres utvalgte mediedebatter, både i tradisjonelle og digitale medier, knyttet til identitet, grenser og integrasjon. Boken har gode eksempler som kan bidra til debatt og økt profesjonsbevissthet.  

Sten Inge Jørgensen – Vi som elsker Europa – et nytt EU for en ny tid  

Som halvt dansk er det klart jeg har et bias på det å lese bøker som handler om det nordmenn ikke ser. Boken er en klar oppsummering av “Ja-siden” for norsk EU-medlemskap og med grunnene til hvorfor våre naboland er medlem. Boken kan være relevant for alle som ønsker et overblikk av den ene siden av debatten. Kanskje for å nyansere? Boken tar også for seg EØS-avtalen slik den ser ut i dag.  

Kaveh Rashidi – Kanskje du er frisk? : en bok om alt det syke vi gjør for helsa vår 

2020 har virkelig vært året for å sette helsen på prøve og kjenne etter. Boken tar for seg den ubegrensete tilgangen på helseinformasjon i en tid hvor innbyggerne i Norge aldri har vært friskere. Boken er et oppgjør med folkehelsen og det å finne god helse i å finne den riktige terskelen for det å være frisk nok.  

Petter Gulli – Håp : en praktisk guide for klimaoptimister 

En lettlest bok om de positive trendene det grønne skiftet medfører, og hva vi kan gjøre for jordkloden. Er du ute etter korte og konkrete tips i hverdagen til hvordan du og de rundt deg kan bidra i det grønne skiftet, er dette boken for deg.  

Mímir Kristjánsson – Mamma er trygda 

Dette er den fineste boken jeg har lest i 2020. Mimir er stortingskandidat for Rødt til valget i 2021 og jeg forventet en til dels politisert bok om velferd i Norge. Boken er derimot en nær og personlig skildring av hvordan det er å være tett på noen som går fra å være en ressursperson til å få uhelbredelig kreft og det å havne i et system som er mye omtalt uten å komme til orde selv.